Teksten ble først publisert i LatinAmerika #1 2016
– Vi er konkurrenter, men ikke rivaler.
B-Girl Chiquita står foran dommerpanelet. Hun har akkurat vunnet finalen i en timelang «battle» med 16 andre guatemalanske B-girls. Jenter som danser breakdance. Hun trekker lua ned i panna, og gliser med svettedråper på overleppa. Nakury, B-girl og rapper fra Costa Rica snakker med jentene.
– Vi må jobbe sammen, ikke mot hverandre. Da kommer vi mye lengre og sammen er vi sterkere, sier Nakury.
Omlag 40 jenter sitter i en sirkel på gulvet. Nakury er plassert ved siden av den mexicanske rapperen Audry Funk og Guatemalas stadig mer populære kvinnelige hiphop-ikon, Rebeca Lane. Det er de tre, sammen med costaricanske Nati Vargas, som står bak arrangementet og prosjektet «Somos Guerreras» – vi er krigere.
Mexicanske Audry Funk er en del av crewet på fire jenter som har satt i gang Somos Guerreras. Hun har selv en vond historie bak seg med stort press på kropp og utseende. I ung alder gjennomgikk hun store operasjoner som har gitt henne varige arr over hele kroppen. Hun deler disse erfaringene i samtaler med de yngre jentene. Foto: Ingrid Fadnes
– Vi må snakke om volden, sette ord på den, dele erfaringer og sammen bli sterkere. Hiphop er for utallige ungdommer i Mellom-Amerika en vei ut av voldelige relasjoner. Det vi ser er stadig flere jenter som tar steget ut og deler poesi gjennom rap. De danser, de driver med graffiti eller blir DJ-er, forteller Nakury.
Hun står utenfor lokalene til feministkafeen La Majo i sentrum av Guatemala by. Det går mot skumring og gjennom hele dagen har rundt 60 jenter deltatt med alt fra beat-boxing til veggmalerier. Nakury har holdt på med hiphop i flere år, og har en lang karriere som breakdancer bak seg, men det hun liker best av alt er å dele erfaringer med unge talenter.
Costaricanske Nakury fant veien til hiphop gjennom graffiti og dansen. Etter hvert tok hun tak i mikrofonen og begynte å dele sin egen poesi. I dag er hun gründer for prosjektet Union Break Dance som ønsker å jobbe med utdanning og kommunikasjon gjennom hiphop.
Historisk vold
Kampen mot kjønnsrelatert vold er tøff og komplisert mange steder i verden. Mellom-Amerika er et av områdene i verden der statistikken for vold mot kvinner, og femicide, kvinnedrap, er skyhøye. Vold og straffefrihet preger regionen og i Guatemala blir kun tre prosent av alle anmeldte tilfeller av vold og overgrep mot kvinner oppklart.
Volden har en kjønnsdimensjon og bare i Guatemala anmeldes det hvert år 44 000 voldstilfeller mot kvinner. Hvert 45 minutt blir et tilfelle av voldtekt eller seksuelle overgrep anmeldt. Statistikken er sterk kost. Samtidig tok Guatemala et steg i riktig retning da de 28. februar i år dømte de to krigsforbryterne Esteelmer Reyes Girón og Heriberto Valdéz Asij fra det guatemalanske militæret for systematisk seksuell vold, tortur, slaveri, forsvinninger og drap under krigen. Flere saker er underveis, og for Guatemalas kvinner betyr en anerkjennelse av volden fra fortida, en mulighet til å også kunne snakke om vold mot kvinner i dag.
Rapperen Rebeca Lane fra Guatemala løper rundt hele dagen. Mellom praktiske gjøremål er hun oppe på den lille scenen for å gi beskjeder, eller dele en av sine låter. Rebeca blir beskrevet som feminist, anarkist og aktivist. Hun synger om alt. Rettferdighet for volden som ble påført tusenvis i Guatemala under den 36 år lange krigen, seksuell frihet for alle kjønn, en korrupt stat, den historiske undertrykkelsen, og kvinners rett til frihet. For henne har musikken vært en mulighet til å utrykke det hun mener var utfordrende som aktivist.
– Jeg tror jeg kan si mer nå enn jeg kunne før. Jeg har i flere år vært en del av det organiserte sivilsamfunnet i Guatemala, gjennom mindre kollektiver, men den politiske forfølgelsen her er hard. Det er tøft for mange som organiserer seg og snakker makta i mot, og verst er det i periferien i byene og ute i de rurale områdene, sier Rebeca.
Rebeca Lane er for mange yngre hiphopere en stor inspirasjon. Hun har i løpet av kort tid gjort seg kjent med hardtslående tekster om feminisme, vold og kampen for det historiske minnet i landet. Foto: Ingrid Fadnes
Rebeca har gjort seg bemerket de siste årene med flere hardtslående låter. Hun spiller jevnlig i Mellom-Amerika og i Sør-Amerika. Det er det ikke så mange av de mindre artistene i Latin-Amerika som gjør. Mange søker seg heller til Europa og et marked der musikken kan selges.
– Jeg tror det er viktig å ta med musikken uansett hvor det skulle være. Vold mot kvinner er et strukturelt problem verden over. Men, å jobbe i Mellom-Amerika, der hvor jeg selv kommer fra er svært viktig, sier hun.
Sterke historier
I sirkelen deler en etter en sine historier. Jentene er mellom 13 og 25 år gamle. De er selvsikre der de sitter, men tårene triller når historiene deles. Ikke én har gått fri for seksuell vold, voldelige parforhold, eller begrensninger til å gjøre det de har hatt lyst til. En av dem, den 13 år gamle rapperen Adri, har støtte fra mor, men faren liker ikke at hun deltar på aktiviteter utenfor huset. Senere på ettermiddagen står hun foran et skrikende publikum. Poesien kommer rett fra levra når de unge jentene deler sine egenskrevne låter.
Nakury understreker viktigheten av de kollektive samtalene som en del av prosjektet.
– Når vi setter oss i en sirkel for å dele med hverandre er det også hiphop. Hiphop handler nettopp om å sette ord på erfaringer, det handler om å dele.
Guatemala var siste stopp for Somos Guerreras’ reise gjennom Mellom-Amerika, men underveis har de filmet, og dokumentaren om Mellom-Amerikas kvinnelige hiphop-talenter vil komme i løpet av året.
Somos Guerreras er et langvarig prosjekt, men avsluttet sin turné gjennom Mellom-Amerika i begynnelsen av mars. En egen festival ble arrangert i Guatemala by på feministkafeen la Majo, og både utenfor og inne vrimlet det av jenter i aksjon -både med grafitti, dans, beat box, rap og poesi. Foto: Ingrid Fadnes